mmariel

nå tror jeg endelig at jeg er tilbake. jeg savnet dere faktisk. også savnet jeg at blogginga motiverte meg til å ta bilder. men nå måtte jeg vise dere at jeg har tatt bilder, og det beste med disse bildene er at man ikke kan se hvilke som ble tatt denne vinteren og hvilke som ble tatt forrige vinter. jeg fant nemlig igjen pentax-kameraet mitt for noen uker siden, og jeg var så utrolig spent på hvilke bilder som gjemte seg inne i det. jeg hadde ikke brukt det på ett år.

men nå ser jeg altså at det er lite som har forandret seg på det året, og det gjør meg rolig og glad. jeg er jo ikke akkurat det mest... spenningssøkende mennesket jeg vet om. jeg setter pris på stillhet og forutsigbarhet. men jeg beklager at det har blitt litt vel mye stillhet her inne.

nå skal jeg snart til Praha med de fantastiske medstudentene mine. jeg skal bare være brisen og studere Kafka og ta masse masse bilder som dere skal få se.



du står opp hver morgen spiser frokost drikker kaffe løper til bussen fyller dagen med møter og lunsjer og fremmedord og du er et fungerende menneske. men du vet og jeg vet og alle vet at du lyver. det er bare å se etter mer enn to ganger: det er noe med deg. som om du har blitt plukket fra hverandre og limt sammen igjen. vi glemte en bit. du kommer til å falle sammen. men ingen holder pusten for ingen vet når det vil skje. den ekle, ulmende følelsen - det klør litt i magen når du legger deg om kvelden. og alle tror at de er alene.

(hør litt på dette vakre albumet)

jeg bare traff verdens fineste forfatter på torsdag, jeg. ♥ 
 

hei. konserten med Bon iver (for to uker siden, jeg vet) var fantastisk. jeg tror at et sitat fra musikknyheter kan oppsummere grunnen til at jeg gråt meg gjennom nesten hele konserten:

''Å høre den skjeggete Wisconsin-mannens vokalharmonier er som å være
stormende forelska og ha kjærlighetssorg på én gang.'' 



å. jeg har det egentlig veldig bra nå. jeg elsker å studere litteraturvitenskap. det føles mer og mer riktig at jeg gjør noe jeg faktisk synes er gøy, selv om jeg ikke aner hva jeg skal bli når jeg blir stor. på mange måter er jeg mest opptatt av at jeg sitter på lesesalen og koser meg skikkelig med alle bøkene og diktene og forfatterne jeg blir kjent med. for noen måneder siden hadde jeg absolutt ikke trodd at det kom til å bli så interessant, eller at jeg skulle bli så nørd. jeg skal til og med på tur med to håndfuller av de jeg studerer med. vi skal til Praha i januar, og jeg mener at det blir en passende videreføring av pølser og poesi: Kafka og kalas. så kan fremtiden få komme senere. 

og i morgen kommer fineste Jeanette på besøk! det blir første gang jeg har overnattingsbesøk i leiligheten, og jeg gleder meg skikkelig. vi skal på premieren av miniserien Buzz aldrin... og jeg er veldig spent på hvordan den har blitt.

hurra.

jeg var på pølser og poesi i går. det innebar at vi spiste pølser og leste (litt) dikt. men det ble vel egentlig mest vin og drikkeleker og karsk og sjokolade (vi hadde fem forskjellige typer). jeg våknet i dag etter å ha sovet altfor lite, og det var egentlig ganske fint å sitte på trikken og dra gjennom byen og tenke at herregud, nå er jeg så trøtt at det går ikke an. øynene føltes som rosiner og hodet som bomull. også trivdes jeg bare med det. det var deilig å omfavne trøttheten og velte seg litt i den for en gangs skyld. gruer meg likevel til å måtte ta meg sammen og dra på jobb om fem minutter.

ha en fin tirsdag, dere er fine.